Slutt å late som vi ikke vet hvorfor ungdom blir kriminelle
I Dagsnytt 18 den 19.juni diskuteres økningen i ungdomskriminalitet. Vi hører de vanlige stemmene snakke om «konsekvenser», «mer synlig politi», og «strengere straff». De fleste er nok enig i at det må konsekvenser til når noen bryter loven, og noen ganger skal de være ekstra strenge. Problemet er at vi nok en gang sluser debatten inn der den alltid sluses: Hvordan straffe. Ikke hvorfor det skjer. Ikke hvordan vi forebygger. Ikke hvordan vi faktisk kan stoppe det.
Vi har prøvd «tøffere straff» i tiår. Sverige har prøvd det med forstørrelsesglass. Det virket ikke. Det virker ikke. I alle fall ikke alene. Og om vi går inn i de neste ti årene med samme tankegang, gjør vi de samme feilene – og da vil vi få de samme resultatene. Trolig verre.
Hvorfor vi i Norge ikke evner å se til andre land som har vært gjennom denne problematikken nå i tyve år, er nærmest uforståelig.
12 år med barn på kanten
I 12 år har vår organisasjon Rett Fram Opplevelser jobbet med barn og unge i Norge som vokser opp i ekstremt vanskelige kår. Ikke bare dem som har dårlig råd, men også barn som lever med konstant utenforskap, skam, tap av verdighet – og som aldri blir gitt de samme mulighetene som andre.
Vi kjenner disse barna. Vi kjenner familiene. Mange av de barna vi har snakket med som har vært helt på kanten av, eller over, et dårlig miljø gjør ikke dette av pur ondskap.
Ungdomskriminalitet starter ikke med onde hensikter. Den starter med uverdighet.
I Norge er det mange titusenvis av barn som opplever å aldri være med på det fellesskapet andre tar for gitt. Ikke på skolen. Ikke på fritida. Ikke i familien. Ikke i samfunnet. Hvorfor klarer vi ikke å legge sammen to og to, og forstå at dersom mestring og mulighetsbildet forsvinner så ender ofte barn og unge i et valg der mange sliter med å velge rett.
Det er ikke spesielt vanskelig å forstå at utenforskap og tap av verdighet skaper både sinte, frustrerte og «ingenting hjelper» holdninger hos ungdom. I tillegg at de blir veldig sårbare for å bli rekruttert inn i dårlig miljøer.
Hva gjør vi i Rett Fram?
Vi har i 12 år vist at det finnes en annen vei. Vi tar med barn og familier på ulike opplevelser og aktiviteter gjennom hele året, i alle ferier og i hverdagen. Det for å gi alle barn en mulighet til å være en del av det sosiale felleskapet og ikke oppleve utenforskap. Vi gjør det gjennom frivillighet, lojalitet og hardt arbeid – der barna ikke møtes som problemer, men som ressurser.
Da er det et paradoks at frivilligheten jobber konstant for bedre forutsigbarhet økonomisk for å klare å fortsette sitt ekstremt viktige samfunnsbidrag. Vi er der allerede, vi har kunnskapen og tiltakene som gir mestring og opplevelsen av å bli sett. Ikke minst sørger vi for at alle barn og unge får sammen mulighet til å aktiviseres. Samme mulighet til å skape minner for livet. Sammen med andre barn og unge, men også sammen med familien. Tenk om slikt arbeid ble verdsatt høyere.
Politikere, uansett ideologi må:
1. Erkjenn det virkelige problemet – barnefattigdom og utenforskap er en av hovedårsaken til ungdomskriminalitet. Slutt å snakke det bort.
2. Lag en nasjonal satsing for verdighet og forebygging, ikke bare politi og straff.
3. Støtt organisasjoner og tiltak som er til stede før barna faller, ikke etterpå.
4. Sett inn innsats der det virker – i familiene, på skolene, i nærmiljøet.
5. Lag en nasjonal handlingsplan med forebygging, ikke bare forvaring.
Hvem har hendene på rattet?
Ingen sitter på løsningen alene. Politikere som mener noe om dette er vi helt enige om at er viktig, men engasjementet må vi se fra barnas øyne og ikke gjennom akademiske voksen-øyne. Som forelder er politikere også opptatt av å gjøre alt de kan for at barna deres skal vokse opp i et trygt miljø og med like muligheter. Derfor er man som forelder opptatt av å forbygge så godt man kan. Dette bør alle politikere overføre direkte inn i den politiske hverdagen. Og vi i Rett Fram mener at vi er for sent ute, så begynner man ikke nå, blir det nærmest uopprettelig i årene som kommer.